GAME CHANGER I UKRAINA?

Det er en følelse i Vesten av at den tragedien må bli en «game changer» i spillet om Ukraina. Dessverre tyder det meste på at den følelsen bare er nok et naivt håp om at Putin endelig forstår sitt og Russlands beste.

Kan en tragedie bli et vendepunkt i Ukraina? Føre til en slutt på krigen? Nei, jeg tenker ikke på den russiske annekteringen av Krim. Jeg tenker heller ikke på den pågående tragedien i form av Putins krig i det skjulte i det østlige Ukraina. Den som føres med tjenestemenn fra GRU eller kanskje FSB, «leiesoldater» og lokale krefter.

Klar indisierekke

Nei, det handler om MH17. Det finnes en følelse i Vesten av at den tragedien må bli en «game changer». Nå er det nok. Dessverre tyder det meste på at den følelsen bare er nok et positivt håp om at Putin endelig må forstå hva som er best for Russland.

298 mennesker døde når Malaysia Airlines Flight 17 ble skutt ned over Ukraina. Indisiekjeden peker tydelig på Moskva-tro separatister. Sannsynligvis var det dødelige våpenet en robot fra luftvernsystemet BUK (med Nato-betegnelsen SA-11 Gadfly). Bevisene handler om oppfangede samtaler, uttalelser, fotografi og twitter (også fjernede tweets).

Fra amerikansk side – og også andre fra andre sider – var man tidlig ute med å fordele skyld. Hovedsporet er fremdeles at gjerningsmennene var trent og bevæpnet av Putin, men man holder det også åpent at kompetansen i å håndtere BUK kan stamme fra det ukrainske forsvaret. Man konstaterer også at det dreier seg om en feiltakelse, man trodde at MH17 var et militærfly.

Det er en rimelig bedømmelse. En like rimelig antakelse er at våpensystemet nå igjen er på russisk jord. Det vil bli vanskelig å entydig dokumetere sannheten, og under alle omstendigheter kommer det til å ta lang tid. Det taler imot en rask løsning. Ytterligere to fly har blitt skutt ned – ukrainske separatister har skutt ned to ukrainske militærfly.

Nye autoritære lover

Putin har også gitt et svar i form av nye lover som ytterligere innskrenker ytringsfriheten i Russland. Putin har også – til tross for krigen mot Ukraina – lagt bak seg en vellykket reise i i Latin-Amerika. Han lener seg mot Kina for å minske eksportavhengigheten av gass til EU. Han finner støtte i Europa for homofobi og fremmedfrykt. Og så videre.

Håpet om forandring styrkes så visst ikke av Putins reaksjon på nedskytningen. Han la skylden på den ukrainske regjeringen for at den hadde gjenopptatt kampene mot separatistene, manet til en slutt på konflikten og understreket at tragedien ikke måtte utnyttes til politiske formål. Dette ble fulgt opp av forsvarsdepartementet som dro en versjon om at MH17 hadde blitt forfulgt av ukrainske stridsfly SU-25, som forøvrig ikke kan fly i den høyden.

I massemedia bruker man det groveste skytset. På TV opptrer «eksperter» som forklarer at det umulig kan ha vært BUK som ble anvendt. Man har også lansert teorier om at Ukraina forvekslet MH17 med Putins private fly. Terrorisme kommer også inn i bildet. Til det mer søkte hører at Fidel Castro har fastslått at Kiev sto bak nedskytningen.

En ulykkeshendelse – i dette tilfellet fra Kievs side – er en vanlig konklusjon.

Det er dette som møter den jevne russer i et medierom som allerede i lang tid er befolket av utenlandske agenter, forrædere og trusler. Pluss på med konspirasjonsteorier som florerer på nettet, for eksempel at MH17 i virkeligheten var det forsvunne MH370. En amerikansk konspirasjon er det under alle omstendigheter.

For Putin ville det bety å gi opp sin populære posisjon som tsar og Russlands forsvarer å begynne å ordlegge seg på en annen måte. I den betydningen er han sin egen framgangsrike propagandas fange.

I tillegg å agere på en annen måte i Ukraina ville være å gi opp det som er Putins maktprosjekt i det nære utland.

Hvorfor retrett?

Så hvorfor skulle Putin gjøre retrett? Et svar er selvsagt trusselen om sanksjoner som føles på kroppen. Så sent som for et par dager siden kom EU med advarsler om hardere grep, men Putins «venner» i EU-kretsen holder igjen.

Det er heller ingen signaler som tyder på at Ungarn, Østerrike, eller for den saks skyld EUs ordførerland Italia vil komme til å revurdere sine ja til South Stream. Frankrike står fast ved å levere det første helikopterbærende hangarfartøy i Mistral-klassen, men kan tenker seg å innstille leveransen av det andre hvis Russland ikke oppfører seg.

Rapportene i sommer om at separatistene fikk tilgang på avanserte våpensystemer (for eks T-64, BUK, Grad, Tornado) fra Putinland, gjorde ikke noe inntrykk. Først nå krever EU – med trusler om hardere fase 3-sanksjoner – at tilgangen på våpen stoppes, at tropper trekkes tilbake fra den ukrainske grensen og at Kreml bruker sin innflytelse over separatistene.

Lockerbie-parallellen

Og kanskje blir det til slutt en slags avtale som Putin ikke behøver å oppfylle. Georgia er et eksempel på at Vesten lar Russland slippe unna. Transdnjestr er et annet. Ukraina er et tredje, som også skaper en fastlåst konflikt.

For å gi kraft bak ordene om gamechanger har blant annet forfatteren og historikeren Anne Applebaum trukket en parallell til sprengningen av Pan Am Flight no 103 i desember 1988 over Lockerbie i Skottland. MH17 er Putins Lockerbie.

Etter en internasjonal utredning ble det fastslått at den libyske sikkerhetstjenesten sto bak. To personer ble tiltalt i 1991, men ikke utlevert fra Libya. FNs sikkerhetsråd gjorde et vedtak om økonomiske sanksjoner. I 1999 ble de to utlevert og dømt.

Libyas diktator Muammar al-Gadafi ble styrtet 2011. Altså 23 år etter Lockerbie.

Vladimir Putin ser nå fram mot å være vertskap for VM i fotball 2018.

Men jeg tar gjerne feil.

KRÖNIKA I VERDENS GANG 30/7 2014.