Velkommen til Putin-land

Vladimir Putin ble formet av sine år i KGB, og har tatt med seg både kultur og støttespillere derfra. Resultatet kjenner vi, skriver Claes Arvidsson.

Mens Sovjetunionen eksisterte, pleide den svenske sikkerhetstjenesten å gjøre en symbolsk markering ved å utvise KGB-agenter fra Sverige på den såkalte Tsjeka-dagen den 20. desember. Dette var den sovjetiske sikkerhetstjenestens høytidsdag, der men hyllet grunnleggelsen av kommunistdiktaturets spydspiss kalt Tsjekaen, som senere ble til KGB, altså forgjengeren til dagens russiske FSB og SVR.

Karrieren var ikke over

På Tsjeka-dagen i 1983, ble andresekretæren på den sovjetiske ambassaden i Stockholm,  Grigorij Aleksejevitsj Rapota , utvist fra Sverige. Ja, det handlet om politisk spionasje i forbindelse med sovjetiske ubåters svermerier i svenske farvann. To år tidligere hadde jo en av disse – i den såkalte Whiskey-klassen – gått på grunn i skjærgården utenfor Karlskrona.

Rapotas karriere var dog ikke over med dette. Tvert i mot. I årene 1993-1998 var han visesjef for utenlandspioneriet i SVR, Russlands svar på CIA. Han har også blant annet vært tilknyttet Putins sikkerhetsråd, vært sjef i forsvarsindustrien og vært viseminister. Han har også vært presidentrepresentant i to føderale distrikter. Senere fikk han professortittel ved akademiet for sikkerhetspolitikk, forsvar, lov og orden.

Eurasiske ambisjoner

I disse kritiske dager der krig i Europa er et høyst reellt trusselbilde på våre netthinner, kan vi notere at Rapota har spilt en sentral rolle i Putins store geopolitiske prosjekt: Opprettelsen av en eurasisk union – et viktig bakteppe for å forstå krisen i Ukraina. Sentralt i denne ideologiske overbygningen er ideen om at Russland er en bærer av en egen sivilisasjon med en misjon om å være en bro mellom (det nedgående) Europa og (det oppadstigende) Asia. I perioden 2001-2007 var Rapota generalsekretær for organisasjonenEURASEC, som samordnet disse planene.

Kort sagt: Rapota er representativ for maktens herrer i Putin-land. Presidenten selv har solid bakgrunn fra sikkerhetstjenesten, og kjenner seg hjemme der. Putin ble formet i tjenesten og tok med seg «kulturen» derfra i sitt politiske virke. Da Putin midt på 1990-tallet forlot hjembyen St. Petersburg og dro til Moskva, ble en gjeng gamle hardliner-KGB-ere med på lasset. Disse har siden blitt blant hans mest lojale støttespillere i maktspillet i Kreml.

Resultatet kjenner vi. Tiltakende undertrykkelse på hjemmeplan, aggresjon mot landene i det nære utland, støtte til Assad og de iranske mullaene. Hvordan krisen i Ukraina ender, vet ingen.

Vil han gripe dagen?

Putins tropper står stadig ved Ukrainas grenser. Årets påskekrim fikk en ekstradimensjon gjennom en serie provokasjoner, alle i form av et velregissert skuespill for å berede grunnen for militær inngripen. Og det fortsetter. Kanskje nøyer Putin seg med å tvingen gjennom en føderalisering av Ukraina, som gir ham mulighet til å kontrollere de østre delene av landet. Kanskje ikke. Russland behøver den ukrainske forsvarsindustrien, ikke minst den delen som berører strategiske kjernevåpen. Mye taler for etcarpe diem.

Spørsmålet er om vi får en gjentakelse av annekteringen av Krim, ellerkrigen i Georgia i 2008, som endte med at Abkhasia og Sør-Ossetia ble selvstendige, russiske lydrepublikker. Det skorter ikke akkurat på tegn i tiden. Rustningsministeren og visestatsministeren Ragozin har anbefalt et YouTube-klipp som viser et nytt kart over Ukraina.

Etter den russiske anneksjonen av Krim har blant andre Sveriges utenriksminister Carl Bildt dratt en tydelig parallell til Hitler-Tysklands overtakelse av Sudetenland i 1938. Det samme gjorde den russiske historieprofessoren Andrèj Zubkòv, som fikk sparken fra universitetet rett etterpå.

Før og etter 1939

Men det er interessant at denne kritikken faktisk har blitt møtt på flere måter enn den anstrengte legalismen som Putin har brukt for å rettferdiggjøre anneksjonen. I den statskontrollerte avisen Izvestia slo en av Putins gutter fast at man må skille mellom Hitler før og etter 1939. Hitler samlet tysk land, lød argumentet, og virkeliggjorde det jernkansler Bismarck drømte om. Om Hitler og nazistene hadde stoppet med det, ville han blitt husket som en stor politiker.

Hva skal man si til slikt? Velkommen til Putin-land.

Krönika i Verdens Gang 26/4 2014.