Vi kan trekke lærdommer av det rødgrønne samarbeidet i Stockholm. Der ble sosialdemokratene nødt til å legge til side deler av sin politikk for å tekkes sine samarbeidspartnere.
Neida, eiendomsskatten vil ikke bli høyere enn Ap sier, garanterer Raymond Johansen. Ny E18 vil bli bygget, sier Johansen også. Det er et par av sakene der de rødgrønne i Oslo gir forskjellig beskjed om hva du kan forvente etter valget 14. september. Johansen ønsker at velgerne skal glemme hva som står i kameratenes programmer og i stedet stole på APs valgløfter. Kan velgere egentlig gjøre det?
Det er som å høre ekko fra Stockholms-politikken i fjor høst, da kommunevalget førte til maktskifte. Ut av rådhuset gikk den borgerlige alliansen, og inn kom i stedet en koalisjon av sosialdemokratene, Vänsterpartiet, Miljøpartiet og Feminist Initiativ. Hvordan har det gått?
Det er mye finne-på-politikk. I våres lanserte man kokeboken Den smarte kjøkken. Det var ikke enda en bok med appetittvekkende bilder. Undertittelen var i stedet Klimasmarte tips og oppskrifter for alle Stockholms hverdagskokker. Forfattet av Miljøetaten i Stockholm – på initiativ fra de grønne. Et tips er å lage pastasalat av pastaen som er blitt til overs.
Men dette er langt fra alt de rødgrønnrosa har kokt i hop etter å ha vunnet valget for nesten et år siden. Retningen er klar. Identitetspolitikk, grønn dristighet, skatteøkninger og generell uorden inngår i kompotten.
Løftebrudd
I valgkampen lovet sosialdemokratene å øke kommuneskatten med 15 øre (per 100 kroner). Miljøpartiet ville øke med 50 øre, og Venstrepartiet med 60 øre. De rosa ønsket også økning. Resultatet ble et kompromiss som ga en økning som var mer enn dobbelt så stor som sosialdemokratene flagget, 35 øre. (Den sammanlagte kommune- og landstingsskatten er nå 29, 78 kroner per inntjent hundrelapp.) Det var lett å bli enige om økningen. Flere økninger er også mulig, er beskjeden fra sosialdemokratene. Man skal ta ett budsjett om gangen.
”Ikke forhandlingstema” var meldingen fra sosialdemokratenes lokale partiledere når det gjaldt byggingen av trafikkmaskinen Nya slussen. Til tross for dette ble arbeidet avbrutt etter valget. En ekspertgruppe til en million kroner ble satt ned, slik at man enda en gang kunne vri og vende på prosjektet. Kontrakten var imidlertid ulovlig og ble annullert. Så måtte man starte på nytt. Ekspertgruppen kom senere til at det rødgrønne flertallets kritikk mot prosjektet ikke holdt mål. Forsinkelser og økte kostnader ble resultatet av denne politiske karusellen.
Förbifart Stockholm er en stor infrastruktursatsning som skal lette trafikkflyten i regionen. I valgkampen slo både sosialdemokratenes toppkandidat i Stockholm og partileder Stefan Löfven fast at Förbifarten ville bli bygget i henhold til planen. De potensielle samarbeidspartnerne var mot. Etter valget kom de seirende ut. Det ble besluttet å fryse det arbeidet som allerede var påbegynt til mai 2015. Den svenske Riksdagen – hvor de rødgrønne ikke har flertall – endret dog dette vedtaket. Arbeidet ble gjenopptatt i januar 2015. Prislappen for forsinkelsen: 170 millioner.
Samme løftekarusell har vi sett rundt Bromma flyplass. Skal fortsatt være der, lovet sosialdemokratene. Skal fjernes, sa resten av gjengen. Etter valget besluttet rødgrønnrosa-koalisjonen at flyplassen skal stenge i 2022, og i stedet skulle det bygges boliger. I Riksdagen ble det igjen tommelen ned, men regjeringen valgte isteden å oppnevne en såkalt forhandlingsperson, som har som oppgave å forhandle om hvordan nedleggelsen skal gå til. De rødgrønne i Stockholm forhandler gjerne om dette (og planlegger for fullt for boliger).
Særegenheter
På valgnatten var FI selvfølgelig glade for sitt gjennombrudd i Stockholms-politikken, og kommenterte med at: «Nå skal vi farge hele Stockholm rosa! Det er tid for en politikk basert på menneskerettigheter og som jobber mot diskriminering og rasisme, som fokuserer på menneskerettigheter og likestilling.»
Og på den barrikaden står Fi ikke alene, men sammen med V og de grønne. Til kjønnspedagogikk i forskolen, som man liker, blir det neste år lagt til et særskilt LGBTQ-program for grunnskolen med, som de sier, sikte på «at Stockholm by skal bli bedre i stand til å sikre menneskerettighetene for alle borgere».
Man vil også starte et program for romkvinner som tigger i gatene i Stockholm. Det handler om egenomsorg og seksualundervisning. Den rødgrønnrosa vil tilby helsesjekk, hygieneartikler og kondomer. Eventuelt skal tapt inntekt ved å delta i programmet kompenseres, siden dette ellers kan redusere mulighetene for å få kvinner til å delta. Den grønne sosialbyråden påpeker at:
«Romfolket lever i store familier som vanligvis har et mannlig familieoverhode. Prosjektet kunne løfte frem de patriarkalske strukturene. Hvis kvinner ikke deltar på kurset fordi den som leder gruppen sier «nei, det kan du ikke», trenger vi å styrke oppsøkergruppen i en periode, slik at vi med mer informasjon og kunnskap kan bryte et mønster.»
Velur mot terrorisme
Sosialbyråden er også ansvarlig for Stockholms nye strategi mot radikalisering og voldsorientert ekstremisme. Det blir velur mot terrorisme når hjemvendte IS-krigere skal tilbys arbeid og bolig:
«Når en person ønsker å forlate en voldelig ekstremistisk gruppe eller kommer hjem fra kamp i utlandet, er det avgjørende med tilpassede inkluderende tiltak … Når det gjelder forsørging, er det viktig med samarbeid mellom sosialtjenestens sosialhjelp, Jobbtorg og andre tiltak i arbeidsmarkedsforvaltningen, og en lenke til arbeidsformidlingen. Til slutt er boligspørsmålet en forutsetning som må fungere, og derfor må også boligselskapene inngå i samarbeidet i et etterperspektiv.»
Initiativet vakte – ikke overraskende – sterk kritikk, men sosialbyrådet understreket på sin side at hun er ansvarlig for «innsats som forhindrer at folk faller gjennom samfunnets sikkerhetsnett».
Bysosialismen
KFUM-Fryshuset i Skärholmen er en veldreven ungdomsaktivitet som alle – selv rødgrønnrosa – er fornøyd med. Likevel bestemt bydelen seg for å si takk og farvel til den private tjenesteleverandøren. I utkastet til vedtak skrev man: «Politikk er på alvor, og noen ganger krever virkelighet og samfunnsutviklingen endringer. I vårt tilfelle dreier det seg om at bydelsadministrasjonen skal få mulighet til å drive virksomheten.»
Dette er bare ett eksempel på hvordan velferden rekommunaliseres. Fremfor alt er det FI og Venstrepartiet som er pådrivere. Politikken skal ikke løse et faktisk problem – det handler om ren ideologi. Se på hjemmetjenestene, der brukerundersøkelser viser at 85 prosent av de som bruker private aktører er fornøyd (mot 82 prosent med kommunale utførere). Bemanningstettheten – som det ofte vises til av dem som ikke liker privat drift – er stort sett den samme i de private og kommunale eldreboliger.
Den politiske gjerrigheten mot næringslivet kommer også til uttrykk når det skal bygges nye boliger. Offentlige boliger skal få tildelt dobbelt så store tomtearealer, på bekostning av private, og prisen er konkurransevridning.
Den borgerlige Alliansen etterlot seg en veldreven økonomi. Selv om den kommunale skattesatsen er økt, låner nå venstresiden for å få den politiske regningen til å gå opp. Det er ingen reell følelse for at skattebetalernes penger ikke er politikernes ‘ha-det-gøy-penger. Det er riktig at det koster «bare» en million kroner å la ni av Sveriges fremste graffitikunstnere lage en «kunstverk» på en bygning som senere vil bli revet, men samtidig går kjernevirksomhet med underskudd.
Det vil bli mer fargerikt også i Oslo-politikken dersom de grønne, SV og Rødt skal bestemme i bystyret. For det er nettopp dette som en stemme på Raymond Johansen betyr – AP styrer ikke selv over sine løfter, men blir nødt til å inngå kompromisser. Sporene fra Stockholm skremmer.
Publicerad på Minervanett 3/92015
Read More
